Festningen er allerede en destinasjon for nasjonal og internasjonal kulturturisme og lokal rekreasjon. Vi ønsker å foredle indre Akershus festning til et norsk kulturikon, og skape en destinasjon som byens borgere og tilreisende turister må oppleve.
Litografi: Holm, Hans
Oljemaleri: Gjøs, Ferdinand
Byantikvaren i Oslo
Hvis Akershus festnings murer kunne tale,
Fotografi: Anders Beer Wilse (1926). Oslo Museum
ville de fortalt om 700 år med...
1300
Krig
Fotograf: ukjent. Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
Bruegel the Elder, Pieter (1562-1563)
Museo Del Prado
død
Fotografi: L. Szacinski
fest
Fotografi: Anders Beer Wilse
Oslo Museum
demokrati
Nationalmuseum Stockholm
monarki
Kort sagt...
Norges
Fotograf: Johan Brun
Norsk Folkemuseum
Fotograf: Sølve Harm
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
Fotograf: Torgeir Haugaard
Forsvaret
historie
Fotografi: Knut Erik Knudsen
Murene på Akershus festning – bygget, revet ned og gjenreist som de er gjennom 700 år – er voktere av historie, liv og sagn. Disse murene har gitt inspirasjon til vårt arbeid. Steinene, teglen og mørtelen representerer linjene i de dramatiske fortellingene som har formet Norge som nasjon.
Men...
Festningen lider i dag under en rekke åpenbare mangler og lite funksjonelle løsninger. Inngangene er små og vanskelige å finne. Mange av bygningene står ubrukte, er lite tiltalende for besøkende og mangler historisk kontekstualisering. Besøksfasiliteter – som toalettanlegg og serveringstilbud – er mangelfulle eller helt fraværende.
Vi vil endre alt dette.
Digitale illustrasjoner
Det indre festningsområdet kan bli en attraktiv kulturdestinasjon som yter norgeshistorien rettferdighet. Vi vil først og fremst formidle historie, men omgivelsene innbyr også til markeder, konserter og historisk relevante mat- og drikkevaretilbud. Festningen kan og bør bli en møteplass og arena for konferanser, filmvisninger, offentlige debatter, boklanseringer og liknende.
Vi ønsker å skape et dynamisk samspill mellom våre gjenstandssamlinger, formidlingssteder og fortellinger. Den indre festningen, med sin 700 år lange historie, gir enestående muligheter for dette. De fengslende historiene om Forsvaret og rollen det norske militærvesenet har spilt for utviklingen av Norge, vil bli innlemmet i en bredere kulturopplevelse innenfor festningsmurene.
Vi ønsker å reservere det indre festningsområdet for historie- og kulturformidling. Vi forutsetter flytting av Forsvarets høgskole, og nedgradering av festningsområdets sikkerhetskrav. Forsvarsmuseets nåværende lokaler i bygning 62 på ytre festning vil frigjøres til andre formål.
Den tematiske tilnærmingen vi har valgt, gjør festningen til noe mer enn en antikvarisk bygningsmasse. Vår strategi gjør det mulig å fortelle en historie som er større enn Akershus festning og Forsvaret. Vi vil fortelle den dramatiske historien om nasjonen Norge.
Vår visjon
... er å heve festningen til å bli et ekte nasjonalt ikon og gjøre den mer engasjerende for et bredere lokalt, nasjonalt og internasjonalt publikum. Rundt dette skaper vi en dynamisk og bærekraftig kulturinstitusjon med en klar identitet og hensikt.
Fotograf: Anders Beer Wilse.
Oslo Museum.
Akershus festning er Forsvarets historiske hjerte, og understreker rollen Forsvaret har spilt i utviklingen av Norge slik vi kjenner landet i dag. Dette blir en ny kulturattraksjon som vil levendegjøre forsvarshistorien innenfor den bredere fortellingen om Norge.
På disse nettsidene presenterer vi – museumsutviklere fra australske Freeman Ryan Design, kommunikasjonseksperter fra selskapet Try og ansatte ved Forsvarets museer – vår visjon for hvordan indre Akershus festning kan se ut.
Vi håper dette forslaget utløser både begeistring og debatt, og fremkaller nye innspill, og slik bidrar til å skape forutsetninger for et godt resultat!
Potensial
Indre Akershus festning omgis av et byrom i utvikling: Det tidligere Miljøverndepartementet i Myntgata 2 skal bli yrkesfaglig videregående skole for kokkefag og reiseliv, Oslo kommune planlegger utbedring og tilgjengeliggjøring av kaiene vest av festningen, sør av festningen vil Vippetangen utvikles til et publikumsvennlig område for rekreasjon, matopplevelser og kulturtilbud, og Kvadraturen skal vekkes til live. Som et bindeledd mellom disse sentrale delene av byen ligger festningen, midt i «museumsløypa» fra Munch-museet via Nasjonalmuseet til Astrup Fearnleys kunstsamlinger, alt omsluttet av fjorden. Festningens sentrale plassering i Oslo by, dens viktige rolle i markeringen av nasjonale begivenheter og dens godt bevarte middelalderbygg og renessansearkitektur tilsier at den kan bli en attraksjon i verdensklasse. Med riktig utvikling kan den tiltrekke seg 2,5 millioner besøkende hvert år.
Mer om potensialet
Våre omvisninger vil, der det er mulig, inkorporere militære seremonier på festningsområdet for å styrke publikums opplevelse av å befinne seg i et levende museum. Med ti guidede omvisninger til 40 personer per time, vil så mange som 3000 besøkende kunne oppleve festningen hver dag.
I tillegg til å ønske tilreisende kulturturister fra fjern og nær velkommen, vil festningen bli en kilde til stolthet og berikelse for Oslo-borgere, enten de søker rekreasjon eller kunnskap. Alle vil kunne finne sin plass i denne nye kulturattraksjonen, som vi forventer vil tiltrekke seg nye målgrupper, både norske og internasjonale. Prosjektet forutser en betydelig økning i publikumstilstrømmen til festningen.
En ny besøksopplevelse
For å skape en ny og engasjerende formidlingsstrategi setter vi historiefortelling i sentrum. Alle bygningene som utgjør dette kulturelle ikonet, formidler i seg selv fortidens drama og hverdag. Ved hjelp av digital teknologi vil vi tilby informative og meningsfulle besøksopplevelser. Besøkende til Akershus festning vil kunne se, berøre og forestille seg 700 år med rikholdig norsk historie.
Det må forventes at festningen vil tiltrekke et variert publikum. Det krever at formidlingen tilpasses de enkelte gruppene på en måte som ivaretar det innholdsmessige og samtidig gjør det mulig for både turoperatører og for eksempel skoleklasser å få relevante opplevelser.
Omvisninger
Oppgraderingen av Akershus festning til en større kulturell turistattraksjon forutsetter at vi tilbyr nyskapende og interessante omvisninger for grupper.
Skreddersydde omvisninger vil bli tilpasset ulike grupper. Varigheten blir typisk på 90 minutter, og vil inkludere pause for mat og drikke. Etter avsluttet omvisning vil de besøkende kunne utforske området på egen hånd.
Samtlige omvisninger starter med gruppevis, tidsbestemt inngang. Deretter ledes gruppen inn til en underjordisk digital opplevelse, med engasjerende bilder og dramatisk gjenskaping av hendelser fra Norges historie og fortellinger om sentrale skikkelser.
En effektfull oppstigning med heis bringer gruppene til hjertet av festningen. Derfra blir de guidet videre gjennom de mange bygningene. Vandringen blir forsterket av digitale aktiveringer langs hele ruten. Informasjonen tilpasses alle nasjonaliteter, målgrupper og aldersgrupper, noe som gjør opplevelsen unik for den enkelte.
Denne mulighetsstudien gir to eksempler på tematiske vandringer: «Den store norgeshistorien» og en omvisning viet «Det norske militærvesenet og forsvaret av Norge». Det vil bli rikelig med muligheter til å utvikle mange flere omvisninger, for eksempel knyttet til arrangementer og minnemarkeringer.
En underjordisk mulighet
Under Akershus festning er det et omfattende nett av underjordiske ganger og tunneler. Store bunkere ble gravd ut under andre verdenskrig, noe som setter disse tunnelene inn i en alvorlig og begivenhetsrik historisk sammenheng, og gir en fysisk opplevelse av hendelser og skjebner.
Vi foreslår at besøkende får oppleve disse tunnelene som de er, uten store arkitektoniske inngrep. Bruken av tunnelsystemet til ankomstområde minsker behovet for å gjøre tilpasninger i det skjøre kulturminnet ovenfor. Direkte adkomst er mulig fra gaten. I enden av tunnelen venter en stemningsskapende heistur gjennom 30 høydemeter med fjell som bringer besøkende direkte inn på festningsområdet.
Akershus festning besøkssenter vil kunne romme alle fasiliteter som forventes av en høyvolums kulturattraksjon i dag. Her blir det resepsjonsområde, butikker, områder for midlertidige og permanente utstillinger. Den første opplevelsen av Akershus festning får publikum gjennom et stort digitalt multimedieshow.
De lange, brede tunnelene med lave, hvelvede tak skaper en helt spesiell stemning og gjør vandringen meningsmettet fordi man kan kjenne nærvær av mennesker og hendelser fra både nær og fjern fortid.
Tunnelene har også tilgang for kjøretøy, separat inngang for ansatte, tekniske rom og andre funksjoner. Det underjordiske systemet gir enestående muligheter til å skape en attraksjon for et større antall besøkende: De vil skape forventning om en genuin kulturell opplevelse i bygningene ovenfor.
Velkommen til Akershus festning
Enhver kulturopplevelse begynner i det øyeblikk man har bestemt seg for å besøke en historisk eller kulturell severdighet. Transporten til bestemmelsesstedet er en del av besøket. Ved ankomsten skal man kjenne seg trygg på at man har kommet frem.
Det er nødvendig å sørge for at det er enkelt å finne frem til en kulturattraksjon. Er den besøkende irritert eller frustrert over at kulturopplevelsen oppleves bortgjemt, vil det virke forstyrrende inn. Derfor er det svært viktig at inngangen til det nye besøkssenteret blir en innbydende inngangsport til Akershus festning. Den må være spennende og engasjerende samtidig som den behandler stedets historiske egenart med respekt og verdighet.
Arkitekturen vil danne et konseptuelt utgangspunkt som vil synliggjøre og fremheve åpningene i murene og de eksisterende tunnelene. Utvikling av det visuelle uttrykket vil bli nennsomt utført og involvere alle interessenter og vernemyndigheter i området.
Den nye spesialutformede publikumsinngangen vil kunne ta imot større turgrupper fra busser og internasjonale cruiseskip. Selve plazaen skal utvikles i tråd med Oslo bys planer for strandlinjeutvikling. En integrert fjordforbindelse til Oscarsborg er tenkt plassert rett overfor den nye inngangen.
En bærekraftig attraksjon
I denne mulighetsstudien har vi tatt hensyn til de mange målgruppene vi vil tiltrekke. Lokale brukere av rekreasjonsområdene, undervisningsgrupper, grupper med mer spesialiserte interesser, som fagmilitær historie og kulturarv, er noen eksempler. Etableringen av en ny kulturopplevelse som samler Forsvarsmuseet, Norges Hjemmefrontmuseum og selve slottet i én felles attraksjon, vil tiltrekke seg nye og større målgrupper fra inn- og utland.
Organiseringen og utformingen av resepsjonsområdet under festningen blir avgjørende for å skape en god håndtering av store turistgrupper. Den digitale aktiveringen av området vil sørge for at alle språk, aldre og interessegrupper får et tilpasset tilbud. Dette må innlemmes sømløst i ankomstopplevelsen. Tilleggsinntekter vil kunne skapes gjennom betydelig varehandel og utleietilbud, som er en del av allment aksepterte forventninger til moderne kulturreiseliv.
Hovedtiltaket for å lykkes med å omskape Akershus festning til en moderne kulturattraksjon er velutviklede omvisningsopplegg. Festningen er kompleks, og logistikken er i dag forvirrende for besøkende. For de som er på tidsbestemte besøk (som er vanlig i det moderne kulturelle turistmarkedet) vil guider lede og administrere besøksruter og tidspunkter. Resepsjonsområdet vil bli oppmøtestedet for turgrupper, og vil danne en informasjonsportal for turgrupper så vel som selvstyrte besøkende.
En digital vandring
Som en stor kulturattraksjon på det internasjonale turistmarkedet vil Akershus festning tilby besøkende en engasjerende og fullspekket 90-minutters besøksopplevelse. Besøket begynner med en bemannet inngang og en underjordisk digital vandring som kombinerer engasjerende bilder og dramatisk gjenskaping av hendelser og mennesker som har preget Norges historie.
En LED-skjerm hele fire meter høy og 50 meter lang vil bli aktivert ved hjelp av individuelle digitale tagger. De besøkende vil, for eksempel, bli invitert til å delta i historiske beleiringer, være vitne til store branner der rommet fylles med flammer, og oppleve snøen som faller i den kalde tiden da svartedauden herjet.
Lyden av skudd fra gamle våpen smeller i grotten, mens de besøkende vil kunne kjenne på fjellveggen bak seg. Dette interaktive dykket inn i historien vil forberede dem på den autentiske festningsopplevelsen som følger like etterpå. Det er også mulig å komme direkte til festningen, dersom noen ønsker å hoppe over den underjordiske opplevelsen.
Digitale nettvarder
Et sentralt element i den digitale aktiveringen av Akershus festning er innføringen av «tagger».
Hver besøkende som løser billett, vil få utdelt en unik «mynt» med motiver fra epoker som er hentet fra den 700 år lange historien til Akershus festning. Disse myntene, trykket på kort og båret som adgangskort rundt halsen, vil ha en innebygget digital nøkkel som aktiverer lyder og visuelle effekter langs turen ved hjelp av digitale nettvarder (bluetooth beacons).
Mynthalsbåndene vil gjøre det mulig å skreddersy Akershus festning-opplevelsen, med for eksempel forskjellige språk og innhold formidlet for barn.
Den digitale opplevelsen fortsetter også etter at man har forlatt festningen. Mynten blir en suvenir som gir besøkende tilgang til informasjon på nettet. Det gir også Akershus-teamet verdifulle data, mulighet for fortsatt målrettet promotering og forlengelse av suvenirsalget.
Slottsopplevelsen
Det finnes en rekke muligheter i Akershus festning til å tilby engasjerende, meningsfulle og uventede besøksopplevelser. Digital aktivering og interaktive opplevelser kan vekke dette unike området til live og trekke publikum inn i de store hendelsene i festningens historie.
Langbordet
Bare 20 år etter etableringen av den norske hær i 1628 sørget Norge over tapet av kong Christian IV og gjorde seg klar til å ta imot en ny monark. En sensommerettermiddag i 1648 ble det fest, ikke bare på slottet, men også rundt omkring i byen. Til sammen ble over 1000 mennesker bespist, for å feire og hylle Frederik III.
Ved hjelp av banebrytende projiseringsteknologi og såkalt utvidet virkelighet (AR-teknologi) blir et langbord i Christian IVs storsal til en intim scene for å fortelle historien om den ekstravagante kroningsfeiringen. Slik trekkes de besøkende inn i den historiske konteksten i 1600-tallets Norge. Denne delen av besøksopplevelsen formidler historien om Norge og Akershus festning gjennom vandreteater, lystspill og innlevelse.
Dronning Margrete I
I 1370 bodde dronning Margrete I på Akershus festning. Hun var ung, gravid med sitt første barn, og dagliglivet var lite bekvemt. Med sine tykke vegger og små vinduer var Akershus slott mørkt og kaldt. Det var langt fra å være et luksuriøst, kongelig liv. Rett før vinteren satte inn, skrev Margrete et brev til sin mann, kong Håkon VI:
«Vide skal I det, min kjære herre, at jeg og mine tjenere lider stor nød paa mad og drikke, saa at hverken jeg eller de faar vor nødtørft. Og derfor beder jeg Eder, min kjære herre, at I finder nogen udvei til at det kan bedres, saa at de, som er med mig, ei skal skilles fra mig for hungers skyld.»
Besøkende på omvisninger vil tre inn i Margaretasalen for å lære om hennes kamper og triumfer. Med utgangspunkt i originalbrevet vil de kunne stille et animert maleri av dronning Margrete spørsmål om hennes liv.
Hun vil «snakke» om sin sønns fødsel og død, dannelsen av Kalmarunionen og hennes dype innflytelse over datidens politiske landskap. Den «første store herskende dronningen i europeisk historie» vil vekkes til live ved hjelp av denne interaktive multimedia-installasjonen. De besøkende får innsikt i den bredere historien til Akershus festnings tidligste periode, inkludert svartedauden.
En ny konge og krone
Munks tårn, nær festningens søndre bastion, er et viktig stoppested på alle vandringer på Akershus festning.
Med kunngjøringen av en ny grunnlov i 1814 ventet Norge ankomsten og kroningen av sin nye konge, Karl III Johan. Middelalderens norske regalier var gått tapt. Derfor ble nye regalier laget til kroningen.
I 1830 ble nye regalier til dronningen anskaffet til den planlagte kroningen av Karl Johans kone, Désirée Clary. Denne kroningen fant aldri sted, men de kongelige regaliene ble trygt oppbevart i den øverste etasjen i Munks tårn.
Når en turgruppe blir ledet inn i det stille og mørke rommet i Munks tårn, begynner de etter hvert å høre skravlingen til to vakter som snakker om sitt daglige liv, datidens norske politikk, den nye grunnloven, kulden, familiene sine og til slutt de dyrebare kronregaliene de våker over. Det er bare fem dager igjen til kroningen av Karl III Johan, den første kroningen i Norge på 300 år. Det blir latter og munterhet når vaktene snakker om hvordan den gamle kronen gikk tapt.
Mens vaktene snakker, lyser lysene gradvis opp regaliene i midten av rommet, og skaper juvelaktige lysspill på tårnets tak og vegger, og på ansiktene til de besøkende.
Et historisk bakeri vekkes til live
Militærbakeriet fra 1759 vil bli gjenåpnet i full drift og fungere som et sentralt bespisningstilbud for de besøkende. Den solfylte, skjermede beliggenheten vil også kunne friste et lokalt publikum.
Inne i bygningen disponerer bakeriet hele 800 kvadratmeter fordelt på to etasjer, der de vil kunne ta imot besøkende i de kalde vintermånedene.
Mat og drikke er en viktig del av kulturturismen. Man kan tilby forskjellige menyer som vil passe inn i opplevelsen for temagrupper og for rekreasjonsbesøkende, for eksempel en «fengselsmeny» for temaomvisningen «Norges historie» eller et offisersmessemåltid for deltakere på «militærvandringen». Et bakeri skaper liv og virksomhet og sprer appetittvekkende dufter, og vil garantert trekke folk til stedet.
Den siste nattverd
Fengselskirken ble tegnet av arkitektene Wilhelm von Hanno og Heinrich Ernst Schirmer og oppført i 1866–67. Det er en vakkert utformet mursteinbygning i upusset tegl med en uvanlig sammensetning av originale detaljer.
Kirken ble bygget i forbindelse med fengselet slik at fangene kunne «lære og forandre» seg ved å høre Guds ord. Mens de var i kirken, ble fangene holdt adskilt i avlukker og kunne bare se prekestolen (og ikke hverandre).
Kirken rommet fengselskjøkkenet og bad i første etasje og kapell og skolestue ovenpå. Bygningen ble renovert til kontorer, bibliotek og undervisningsrom i 1948. Kapellet ble restaurert i 1968.
I 1941 ble 11 unge norske menn fra Stavanger arrestert etter anklager om spionasje mot de tyske okkupantene, og ført til Akershus. Mange regnet med at de skulle benådes, men dødsstraffen ble opprettholdt under saksbehandlingen 22. desember. Søndag 28. desember fikk mennene beskjed om at de skulle henrettes, og de fikk anledning til å delta på en siste gudstjeneste, avholdt i Fengselskirken. Besøkende vil bli dypt rørt av en bevegende, ærbødig gjenskaping av lyden av den siste nattverd for mennene, der de sitter i den samme fengselskirken. Dette vil være øyeblikk preget av andektighet og stille refleksjon.
Fotograf: Friis, Hans Wingaard
Oslo Museum
Slaveri, straffeanstalt, fengsel
I det gamle Akershus festnings fengsel vil besøkende kunne «låse» seg inn i cellene i tårnet for å høre førstehåndshistorier om de innsatte. Ved hjelp av «fangedagbøker» i hver celle i form av en projektorenhet med fortellinger, vekkes disse små rommene til live med lyden av dagligliv og personlige historier. Denne digitalt forsterkede, fysiske opplevelsen vil formidle prøvelsen det var å bli holdt innesperret, samtidig som den gir innsikt i Norges større politiske og militære historie.
For eksempel vil man kunne høre om fengselslivet til samiske fanger, spennende fortellinger om mestertyven Ole Høiland og historier om sabotørene i Pelle-gruppa.
Norgeshistorien i gjenstander
Ved turens slutt trer de besøkende ut via tunnelene som ligger i den åpne konsertarenaen midt i det indre festningsområdet, ved Karpedammen. Denne underjordiske opplevelsen på vei til utgangen gir gjestene muligheten til å oppdage en rekke autentiske gjenstander fra samlingene i Akershus festning og Forsvarets museer, helt på egen hånd.
Flere samlinger vil bli forenet i et 50 meter langt, tre meter høyt «raritetskabinett»: Uniformer, våpen, tallerkener, kopper, mugger, hjelmer, våpen, skjold, kanoner, gobeliner, malerier, bannere, flagg, trommer, trompeter og så videre vil bli kuratert i de romslige montrene.
Objektene blir ordnet kronologisk og vil fungere som en «artefakt-tidslinje» som vil stå i kontrast både til den digitale opplevelsen i begynnelsen av turen og det fysiske møtet med selve festningen ovenfor. Tunnelen kan utforskes i et tempo som bestemmes av den enkelte. Besøkende som avlegger festningen flere besøk vil kunne oppdage nye objekter hver gang.
Utstillingstunnelen vil danne et unikt oppbevaringssted for historiske gjenstander og gir en stemningsfull hvelvlignende opplevelse for de besøkende. Noen av Norges mest imponerende samlinger vil bli utstilt i all sin prakt. Til slutt vender de besøkende tilbake til besøkssenteret for å forlate attraksjonen.
Et nytt Forsvarsmuseum
Vi foreslår at et nytt Forsvarsmuseum etableres og utgjør hjørnesteinen i den nyutviklede kulturattraksjonen. Det nye museet vil videreføre og videreutvikle arven fra det eksisterende Forsvarsmuseet og utvide den tematiske historiefortellingen, både innenfor festningsmurene og på Bankplassen.
Målet er å presentere en nyansert og akademisk oppdatert beskrivelse av norsk forsvarshistorie. Museet vil være et sted for læring, viet til en bred formidling av kunnskap om årsakene til og virkningene av krig, men også til Forsvarets mangslungne aktivitet i fredstid.
Deler av samlingene som i dag befinner seg i Forsvarsmuseet kan danne grunnlag for utstillinger i Norges Banks gamle bygg på Bankplassen 4, som inntil 2017 huset Museet for Samtidskunst. Denne museumsavdelingen vil kunne besøkes separat, men utgjør en naturlig del av det utvidede kulturområdet.
Forsvarsmuseets nye lokalisering inkluderer utvikling av permanente «visuelle lagringsanlegg» (tilsvarende anleggene på Gardermoen) for å gi tilgang til en større samling med gjenstander som ikke er utstilt. Dette vil muliggjøre fortløpende avhending av overskuddsmateriale og forvaltning av nye anskaffelser. Oscarsborg festning er også en viktig del av den nye besøksopplevelsen.
Ulike arenaer
Sentralmagasin
Et tradisjonelt historisk museum forteller og gjenskaper et miljø, gjerne i én bygning eller på ett område. Forklaringer og beskrivelser gir, sammen med gjenstandene, de besøkende tilgang til informasjon. Flyttingen av Forsvarsmuseet til indre Akershus festning og Bankplassen 4, åpner muligheter for å utvikle en helt ny type museum. På indre festning er det bygningsmassen i seg selv som danner grunnlaget for historieformidlingen, innenfor murene der begivenhetene faktisk utspilte seg.
Akershus festning kan revitaliseres som formidlingsarena, og på samme tid være en kulturell turistattraksjon, et kulturminne og et aktivitetsområde for fellesskapet. Dette prosjektet gir en unik mulighet for Norge til å føre an i formidlingen av kulturarv, der den fysiske bygningsmassen på stedet blir en del av samlingen og gir de besøkende direkte tilgang til historien.
Nøkkelen til revitaliseringen ligger i at det utvikles en overordnet strategi, som også omfatter et nytt sentralmagasin for lagring og visning av gjenstandene som ikke blir en del av den nye besøksopplevelsen. Forsvarets Flysamling Gardermoen er et godt eksempel på hvordan lagring kan muliggjøre bevaring og offentlig adgang på samme tid. Utvidelse av dette anlegget eller utvikling av nye, lignende anlegg andre steder i Norge er avgjørende for at den nye museumstypen vi beskriver skal kunne realiseres. Vertikal visuell lagring av samlede gjenstander er nå en veletablert og effektiv praksis som gir tilgang for både museumspersonalet og publikum.
En
kulturfestning
Selv om videreutviklingen av Akershus festning vil vektlegge omvisninger, er det store muligheter for større kulturelt samspill med lokalbefolkningen og andre besøkende. Akershus festning har i dag et godt utviklet arrangementsprogram og er populært som friområde. Videreutviklingen bygger på denne bruken og inkluderer forslag om å innføre historiefortelling og andre kulturelle innslag.
Storskala arrangementer, egne innganger for forskjellige publikumsgrupper, digital aktivering med egne bærbare enheter og nye arenaer for midlertidige utstillinger vil bidra til å gjøre festningen til et mangslungent område for kulturell formidling og kulturelle opplevelser.
Festningens fortid, og dens lokalisering i hjertet av Oslo, innbyr til at Oslos historie kan formidles inne på festningsområdet. For eksempel vil besøkende som står på den nordligste spissen av Akershus festning, ha utsikt over områder innover i byen, som ved hjelp av digitale virkemidler kan levendegjøres ved å vise scener fra begivenheter i byens historie. Slike spennende metoder vil demonstrere de fysiske og historiske koplingene mellom Akershus festning og Oslo by.
Ikoniske kulturelle tilbud kan definere en by og en nasjon. De kan formidle historie, kultur, og nasjonens stilling i verden. Ved å åpne opp Akershus festning, fylle den med yrende liv og aktiviteter og skape en rolle for hver bygning, vil hele området fremstå som en enestående, kulturell arena.
Fritid og rekreasjon
For både turister og lokalbefolkningen er Akershus festning en grønn lunge i Oslo sentrum. Da festningen var operativ, var området uten trær. Militære hensyn krevde fri utsikt og færre brannfarlige hindringer. Mot slutten av 1700-tallet begynte kommandantene å plante trær for å markere festningenes hovedlinjer, og lenge var vollene beplantet, noe som gjorde dem til et populært sted å spasere. Det ble lagt vekt på Akershus festning som et attraktivt parkmiljø under restaureringsarbeidet av festningsområdet i løpet av 1970- og 1980-årene.
I dag byr festningen på unike rekreasjonsmuligheter i historiske omgivelser. Besøkende kan nyte en piknik, jogge eller bare gå en tur. Festningen er også et populært sted for større arrangementer, blant annet ved feiring av offentlige høytidsdager som grunnlovsdagen og ved militære seremonier. Mulighetsstudien bevarer stedets nåværende rolle som arena for både uformelle og organiserte fritidsaktiviteter.
Et levende museum
Akershus festning er fremdeles et viktig sted for sentrale kulturelle seremonier for Forsvaret, kongefamilien og Regjeringen. Besøkende vil få muligheten til å overvære slike betydningsfulle begivenheter på avstand, og slik ta del i historien mens den skjer. De vil oppleve Akershus festning som et «levende museum».
Slottskirken, Det kongelige mausoleum og Hjemmefrontmuseet er nøkkelsteder innenfor festningen. Militære seremonier og uniformerte soldater er et vanlig syn på området. Planleggingen og utviklingen av ny aktivitet må tilpasse seg seremoniene som i dag gjennomføres på festningen. Der det er mulig, vil slike elementer bli inkludert i besøksopplevelsen, for å forsterke attraksjonens egenart. Alle publikumsrettede tiltak må være respektfulle, og ikke komme i konflikt med den aktuelle aktivitetens verdighet.
Vi ser også muligheter for etablering av et boutiquehotell, for eksempel et historiske hotell som kan ligge i det gamle fengselet. Et nytt undervisningssenter kan tilby konferansefasiliteter, klasserom og auditorier.
Offisielle funksjoner
Akershus slott blir brukt av den norske regjeringen til offisielle banketter og funksjoner på høyeste nivå, for det meste statsbesøk og andre offisielle anledninger.
Det avholdes årlige banketter for vinneren av Abelprisen og for Akershus Slotts Venner. Det norske forsvaret er også vertskap for middager og arrangementer.
Totalt gjennomføres det 10-20 arrangementer på Akershus festning hvert år. Verken den foreslåtte nye besøksopplevelsen, infrastrukturen den krever eller økte publikumstall vil komme til hinder for videreføring av disse. Festningen vil bevares som et nasjonalt symbol og beholde sin verdighet. Åpne, godt vedlikeholdte fasiliteter vil bestå, med respekt for stedets historie og kulturarv.
Det kongelige mausoleum
Det kongelige mausoleum i krypten på Akershus slott sto ferdig i 1948. Mausoleet ble tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg og bygget på fundamenter og murer som stammer fra middelalderen og fra 1774.
Kong Haakon VII (1872–1957) og dronning Maud (1869–1938) hviler i den hvite marmorsarkofagen, mens den grønne sarkofagen er det endelige hvilested for kong Olav V (1903–1991) og kronprinsesse Märtha (1901–1954).
Det kongelige mausoleum inneholder også, i murene, levningene etter kong Håkon V (1270–1319) og dronning Eufemia (1270–1312). Det kongelige mausoleum er fremdeles et pilegrimsmål og et sted for refleksjon og stille ettertanke og vil utgjøre en del av de nye vandringene som er foreslått i mulighetsstudien.
Styring av publikum
Mulighetsstudien er utformet for å ivareta et bredt publikum på Akershus festning. Internasjonale turistgrupper, undervisningsgrupper og ferierende må geleides gjennom det historiske området for å sikre at alle besøkende får en best mulig opplevelse.
Mulighetsstudien ivaretar disse avgrensningene ved hjelp av egne inn- og utganger for ulike målgrupper, samt flere møtesteder og orienteringspunkter. Mens turistene ønskes velkommen via det underjordiske besøkssenteret, styres undervisningspublikummet mot den østlige fløyen av bygning 10 (nå Forsvarets høgskole). Deler av ferie- og fritidspublikummet får adgang til Akershus festning gjennom det nye Oslo House Visitor Centre, med tilhørende kafé og toaletter.
Skoleklasser og studenter er den mest sammensatte gruppen, på grunn av sprikende alder, mens turistgrupper er underlagt tidsbegrensninger. Det å gi alle besøkende en engasjerende, meningsfull og likeverdig opplevelse er avgjørende for at Akershus festning skal lykkes som formidlingsarena.
Oscarsborg festning
Oscarsborg festning ligger på Søndre og Nordre Kaholmen i Drøbaksundet, 25 kilometer fra Oslo. Festningen ble kontinuerlig oppgradert og forsterket i takt med rask artilleriutvikling fram til 1901. Festningsanlegget inneholder et av verdens første torpedobatterier.
Historisk båttur
Sjøreisen til Oscarsborg festning legger grunnlaget for stemningen og besøksopplevelsen for de besøkende.
Utflukten begynner når de besøkende går om bord i et historisk marinefartøy ved Akershus festning. Selve skipet forteller et stykke norsk marinehistorie. På vei mot bestemmelsesstedet, vil digitalt aktiverte elementer på skipet gi de besøkende en innføring i Oscarsborgs betydning for Norge.
Ankomsten og ilandstigningen på festningsøya midt i den vakre Oslofjorden vil være en minneverdig opplevelse for både lokale og internasjonale besøkende. Den strategiske beliggenheten vil bidra til å vekke den dramatiske historien til live for de besøkende.
Oscarsborg festning
Oscarsborg festning var en del av nøytralitetsvernet under 1. verdenskrig, men ble forsømt som anlegg i mellomkrigsårene. Derfor var bemanning og beredskap på et lavt nivå da andre verdenskrig begynte. Til tross for dette klarte mannskapet på Oscarsborg, under ledelse av oberst Birger Eriksen, å angripe og senke det tyske flaggskipet Blücher og tvinge fire andre skip til retrett. Aksjonen forpurret Tysklands plan om å styrte den norske regjering samme dag. Senkningen av Blücher ved Oscarsborg er en av de viktigste hendelsene i moderne norsk historie, og bærer vitne om årvåkenhet og handlekraft.
Oscarsborg holdt stand som militær festning gjennom hele den kalde krigen og frem til 2002, da den ble åpnet for publikum. I tillegg til et museum og de opprinnelige festningsverkene, finnes det et hotell og en restaurant, der konferanser og kulturelle arrangementer jevnlig finner sted. Hvert år kommer 100 000 besøkende for å oppleve Oscarsborgs historie og skjønnhet.
Et viktig sted
Et blomstrende samfunn
På 1800-tallet var Oscarsborg et blomstrende samfunn med mange innbyggere. Skreddere, smeder, lærere og deres familier gjorde Oscarsborg til sitt hjem, og barna gikk på skole på øya. Dampskip transporterte folk til og fra Oslo med regelmessige anløp i havnen.
En havn i stormen
Huset ble bygget som vertshus på 1700-tallet for sjøfolk som søkte tilflukt fra stormvær på vei til Oslo, lenge før militærets tilstedeværelse. Sjømenn fikk mat, drikke og losji. Bygningen ble rammet av artilleriild fra Blücher 9. april 1940, og skadene er fremdeles synlige på veggen i første etasje.
Sand og is
Før 1875 var det en vollgrav rundt festningen. Den ble senere fylt med sand for å skape fundament for hovedbatteriet. Sanden ble brakt inn på skip som ankom øya for å hente is. Da skipene ankom, tømte de ballast-sanden i vollgravene og fylte lasterommene med is før de dro av gårde igjen.
En ny besøksopplevelse
Reisen til og fra Oscarsborg er en heldagstur. Besøksopplevelsen vil inkludere fredfulle perioder for refleksjon og kontemplasjon som balanseres mot dramaet som formidles i de sterktvirkende, høyteknologiske installasjonene.
Blücher-fortellinger
Torpedobatteriet skal avgi torpedoskudd
Ved hovedbatteriet den tåkete morgenen 9. april 1940, så oberst Eriksen fremmede krigsskip på vei nordover mot Oslo. Eriksen beordret at skipene skulle beskytes. Det første skipet, Blücher, begynte umiddelbart å brenne voldsomt. Da kommandør Andreas Andersen i torpedobatteriet spurte om de egentlig skulle skyte på det fortsatt ukjente og brennende skipet, svarte Eriksen angivelig: «Visst Fanden skal der skytes med skarpt!». Andersen avfyrte så torpedoen i den sørlige rammen med en hastighet på 7 knop, og traff baugen på det brennende skipet. Han justerte så til 5 knops hastighet og endret til midterste ramme, og traff midtskipet.
Fotografi: Riksarkivet
Senkningen av Blücher
Klokken 04.20 om morgenen den 9. april 1940 ledet Blücher, en 13 000 tonn tung og 206 meter lang krysser med 1400 tyske soldater om bord, en eskadre på fem fartøyer inn i Oslofjorden for å styrte den norske regjeringen. Tyskerne tvilte på at torpedobatteriet var operativt. Dermed hadde de i stor grad sett bort fra festningen. Da Blücher nærmet seg, traff hovedbatteriet baugen på skipet. 20 sekunder senere traff det midtskips, i fartøyets flyhangar, med skipsbrann som resultat.
Blücher senket farten for å slukke brannen, og tok deretter en salve fra Kopåsbatteriet. Krysseren mistet fremdrift og drev, brennende, og ble truffet av to torpedoer. Kapteinen ankret opp i et forsøk å slukke brannene, men lyktes ikke. En time senere eksploderte ammunisjonsmagasinet om bord og fartøyet sank.
Torpedobatteriet på Oscarsborg
Torpedobatteriet ble bygget i 1901 for å oppgradere og forbedre Oscarsborgs militære kapasitet. Den imponerende strukturen, bygget inn i fjellet, var den første av sitt slag i verden.
Torpedorommet består av tre identiske torpedobrønner med rammer for to torpedorør hver. Torpedoene kunne senkes ned i vannet fra hver brønn og fyres fra tårnene med en elektrisk innretning, ut gjennom en tunnel og videre til åpent hav.
Torpedobatteriet var bemannet av det norske militæret i fredstid, første og andre verdenskrig, og ble også brukt av tyskerne under okkupasjonen. Etter andre verdenskrig ble torpedobatteriet forsterket og oppgradert med radarer og søkelys, og spilte en viktig rolle under den kalde krigen frem til driften opphørte i 1993.
Besøksopplevelse inne i torpedobatteriet
Torpedobatteriet på Oscarsborg var åstedet for en av de viktigste militære bragdene i moderne norsk historie. 9. april 1940 avfyrte festningens (undersjøiske) torpedobatteri med hell to torpedoer, senket Blücher og forsinket okkupasjonen av Oslo.
Ved å bruke dette stemningsmettede underjordiske rommet og autentisk torpedoutskytningsutstyr som lerret, blir batteriet en scene for et multimedieshow ved hjelp av projektorer og en dramatisk lydkulisse.
De besøkende blir en del av fortellingen, og hver besøkende blir tildelt en «rolle» og et kommandopunkt. Navigasjon og beslutningstaking spiller nøkkelroller i gjenskapelsen av oppdraget. På denne måten blir de historiske hendelsene og menneskene som utførte dem de tidlige timene den 9. april, levendegjort.
På alternerende turer brukes torpedobatteriet og overnattingsbunkeren til å fortelle historien om den kalde krigen og Oscarsborg som et viktig militært anlegg. Historien om den kalde krigen vil bli fortalt gjennom banebrytende lyd- og historiefortelling, og mane frem frykten for atomkrig.
Overordnet strategi
Mulighetene som er presentert her kommer ikke i veien for fortsatt bruk av Akershus festning til militære og sivile seremonielle formål, og sikrer bevaring av alle historiske elementer i festningen. Forsvarsmuseets historiske samlinger skal inkluderes i utformingen, og plass vil vies til å utforske militær tenkning og krigens virkelighet.
Fotograf: Roy Johnson
Vi illustrerer mulige løsninger for hvordan Akershus indre festning kan videreutvikles. Men vi adresserer i realiteten et større bilde: flytting av Forsvarsmuseet, forbindelsen til Oscarsborg festning, styrking av Hjemmefrontmuseet og revitaliseringen av indre Akershus festning er ment å gi nytt liv til den nasjonale formidlingen av Norges historie.
Vårt ønske er å etablere et nettverk av steder som sammen vil utgjøre Forsvarets museer: Indre Akershus festning med deler av Forsvarsmuseets samlinger, Akershus slott, Norges Hjemmefrontmuseum, Besøkssenteret og SAKKs kulturaktiviteter står i nær forbindelse med Oscarsborg festning og det nye Forsvarsmuseet på Bankplassen 4.
Det å flytte det sentrale museumsanlegget inn på indre festning og til Bankplassen 4 vil muliggjøre en bred kontekstualisering av Norges forsvarshistorie, og la den innta en sentral plass i den større norgeshistorien. Vi forutser at en slik tematisk utvidelse vil bidra, sammen med det nye museets lokaliseringer, til å øke antallet lokale og internasjonale turister betydelig.
Nøkkelen til revitaliseringen ligger i at det utvikles en overordnet strategi, som inkluderer et sentralt magasin for konservering og tilgjengeliggjøring av Forsvarets museers omfattende gjenstandssamling. Forsvarets Flysamling Gardermoen er et godt eksempel på hvordan lagring kan muliggjøre bevaring og offentlig adgang på samme tid. Utvidelse av dette anlegget eller utvikling av nye, lignende anlegg andre steder i Norge er avgjørende for at den nye museumstypen vi beskriver skal kunne realiseres.
Mulighetsstudien i åtte punkter
En attraksjon i verdensklasse
Indre Akershus festning er et unikt og storslått forsvarsverk som reflekterer viktige prosesser og enkeltøyeblikk i norsk historie fra 1300 og fram til i dag. Festningens sentrale plassering i Oslo by, dens viktige rolle i markeringen av nasjonale begivenheter og dens godt bevarte middelalderbygg og renessansearkitektur tilsier at den kan bli en attraksjon i verdensklasse. Med riktig utvikling kan den tiltrekke seg 2,5 millioner besøkende hvert år, og være en uovertruffen arena for formidling av norsk historie.
Kulturturisme
Festningen er allerede en destinasjon for nasjonal og internasjonal kulturturisme og lokal rekreasjon. I mulighetsstudien tar vi hensyn til bruken av festningen slik den er i dag. Vi søker å ivareta festningens identitet, samtidig som vi beskriver hvordan en bærekraftig kulturinstitusjon kan bygges innenfor dens murer. Vi ønsker å foredle indre Akershus festning til et norsk kulturikon, og slik skape en destinasjon som byens borgere og tilreisende turister må oppleve.
Tilbake til Et levende område og museumFotograf: John A. Poulsson
Engasjerende historieformidling
Vår tematiske tilnærming utfordrer tradisjonelle forestillinger om festninger, slott og deres kongelige beboere. Vi har valgt fortellinger som viser dybden i levd liv og som eksponerer alt det blod, all den svette og alle de tårer som er spilt på festningsgrunnen gjennom tidene. Vi vil levendegjøre fordums konger, dronninger, militære ledere, politikere og straffanger. Vi vil vise fram tilværelsen til «hvermannsen» slik den artet seg i ulike tidsepoker. Vi vil gjøre det mulig for våre besøkende å føle disse erfaringene på kroppen. Slik vil vi styrke publikums forbindelse med fortiden, og gi rom for refleksjon om både den store historien vi inngår i, og om våre egne liv.
Tilbake til En ny besøksopplevelse1890 - 95 (ca)
Fotograf: ukjent
Oslo Museum
Omvisninger av høy kvalitet
For å omforme Akershus festning til en sentral destinasjon for kulturturisme, må vi utvikle gruppeomvisninger som kan tilbys til et høyt antall besøkende. Bare slik kan vi formidle festningens innhold til et stort publikum, og samtidig sikre at så mange som mulig får en spennende opplevelse av høy kvalitet. Våre omvisninger vil, der det er mulig, inkorporere militære seremonier på festningsområdet for å styrke publikums opplevelse av å befinne seg i et levende museum. Med ti guidede omvisninger til grupper av 40 personer per time, vil så mange som 3000 besøkende kunne oppleve festningen hver dag.
Digital illustrasjon
Økt publikumstilstrømning
Mulighetsstudien tar hensyn til at ulike målgrupper har ulike behov. I tillegg til å ønske tilreisende kulturturister fra fjern og nær velkommen, vil vi bli en kilde til stolthet og berikelse for Oslo-borgere, enten de søker rekreasjon eller kunnskap. Alle vil kunne finne sin plass i denne nye kulturattraksjonen, som vi forventer vil tiltrekke seg nye målgrupper, både norske og internasjonale. Prosjektet forutser dermed en betydelig økning i publikumstilstrømmen til festningen.
Fotografi: Erling Kjærnes
Digital illustrasjon
Et nettverk av tunneler
Under Akershus festning finnes et nettverk av tunneler og bunkerser. Dette er i virkeligheten historiske skatter som inntil nå har vært skjult for offentligheten. Bunkersene ble brukt av tyske okkupasjonsstyrker og de store underjordiske arealene (6500 m2) er dermed viktige fysiske uttrykk for en ikke altfor fjern fortid. Vi vil utnytte disse anleggene til å håndtere publikumsstrømmen og til å formidle engasjerende besøksopplevelser. Bunkersene og tunnelsystemet vil kunne fungere som adgangsområde til festningen, og inneholde omfattende digitale og analoge utstillinger. Bruken av dette underjordiske området vil også innebære at vi sparer den vernede bygningsmassen på overflaten for unødige inngrep.
Forsvaret
Forsvarshistorien i sentrum
Vår visjon skal styrke Forsvarets museer. Museets gjenstandssamling skal være tilgjengelig for publikum i et nytt visningsmagasin. Mulighetsstudien presenterer en strategi for å flytte deler av Forsvarsmuseets samlinger til indre Akershus festning, og antyder dessuten muligheten for å ta i bruk Norges Banks tidligere bygg på Bankplassen 4. Dette praktbygget huset inntil 2017 Museet for samtidskunst, og står nå tomt. Samlet vil tiltakene gi Forsvarsmuseet mulighet til å formidle relevant historie og vise større deler av sine betydelige samlinger. Den omfangsrike bygning 62 på ytre Akershus festning, som i dag brukes av Forsvarsmuseet, vil frigjøres for annen bruk.
Tilbake til Fornyet forsvarsmuseumForsvaret
Forsvaret
Akershus festning som bindeledd i Oslo by
Mulighetsstudien beskriver en omforming av Akershus festning, men området omgis også av et byrom i utvikling: Det tidligere Miljøverndepartementet i Myntgata 2 skal bli yrkesfaglig videregående skole for kokkefag og reiseliv, Oslo kommune planlegger utbedring og tilgjengeliggjøring av kaiene vest av festningen, sør av festningen vil Vippetangen utvikles til et publikumsvennlig område for rekreasjon, matopplevelser og kulturtilbud, og Kvadraturen skal vekkes til live. Som et bindeledd mellom disse sentrale delene av byen ligger festningen, midt i «museumsløypa» fra Munch via Nasjonalmuseet til Astrup Fearnley-museet, alt omsluttet av fjorden. Med en revitalisering av indre festning får Norge seremoniarena, kultursenter, rekreasjonsområde og kontorer, organisert rundt studier og formidling av norsk historie. Dette er en gave til Norges befolkning og gir en fantastisk ramme der Forsvarets museer kan vise «alt vi er, og alt vi har».
Har du spørsmål knyttet til prosjektet?
Erling Kjærnes
Direktør ved Forsvarets museer
ekjarnes@mil.noTLF: 928 82 880
Lars Rowe
Leder, Norges hjemmefrontmuseum
lrowe@mil.noTLF: 916 65 033